Intro

Hei alle sammen!
Da har jeg unnagjort en ukes tur til Japan. Der har jeg vært med noe som heter Cell Church Mission Network via Norsk Misjonsselskap i Norge. Vi var tre fra menigheten min i Oslo som dro. Vi joinet ett av mange team som skulle til forskjellige land på misjonstur. Dette innebærer ulike ting for de ulike teamene, alt fra praktiske tjenester for mennesker som trenger det, støtte til misjonærer, enten det gjelder oppmuntring, bønn eller tjenester, eller å dele vitnesbyrd fra livet sitt med Jesus. I det hele tatt ulike ting, alt ettersom hvor man drar.

Teamet mitt...Noen fra Hong Kong, noen fra Taiwan, og vi fra Norge

Til sammen var det kanskje en 150 stykker...

                                            Ute og spiser middag

I Shikoku, Japan, og arrangerer en liten barneleir. Her er det klipping og liming.

 

Ei dame som ville ta imot Jesus. Hun ble tydelig rørt etter å ha hørt noen av vitnesbyrdene. Vi bad for henne. Likevel sa hun det var vanskelig å bryte med buddhismen og tradisjonene...

Noen japanere som kom til den ene kirka vi besøkte. Noen av de var kristne. Andre ikke. Vi snakket sammen og delte vitnesbyrd.

Øving til drama. Noe ala den barmhjertige samaritan i Bibelen... Hehe.

En japansk gutt viser oss en veldig populær japansk dans til en populær låt.

På stranda. Vi tok med barna fra den ene kirka. Veldig gøy! I shikoku var det psyko varmt! Mange japanere brukte paraplyer og hatter for å beskytte seg mot sola. Dessuten er mange opptatt av ikke å bli brune. Det liker de ikke. Hehe. Noen hadde også telt med seg. 

I en kirke hvor de fleste var døve. Denne dama var i tillegg blind, så han mannen måtte tegne i hendene hennes og vise tegnspråk til henne ved å bevege hendene hennes. Helt utrolig! Vi har mye å lære av de døve altså! De fortalte oss at de er veldig fokusert på ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Vi fikk lære litt. Ei dame fortalte meg historien sin. Hun ble døv da hun var 14 år gammel, etter en bivirkning fra en vaksine. Hun hadde bare lyst å dø, fordi hun ikke så meningen med livet etter dette. Men en gutt i klassen hennes ble et viktig vendepunkt i livet hennes. Han var kristen. Han ble mobbet mye. Men han var fortsatt glad. Han var også døv. En dag ble han påkjørt og drept av toget, fordi han ikke hørte at det kom. Etter denne episoden oppsøkte denne kvinnen en kirke. Deretter ble hun etterhvert en kristen. 

En illustrasjon. Navnet Jesus ble puslet sammen. Skulle vise til hvordan vi alle er puslebiter på Jesu legeme. Vi er alle lemmer og vi er alle like viktige.

Vi dro på en japansk festival. 1, 5 timers fyrverkeri. Sykt! Veldig fint da. Også var gatene veldig fint pyntet, og jentene gikk med tradisjonelle japanske drakter. Veldig kult! Også kikket vi på dansekonkurranser mellom ulike bydeler. Stemning! Og mygg...

Utenfor kirka der det var mange døve.

Han her var bare helt fenomenal! Han lærte oss litt tegnespråk. Han var selv døv. Hadde en helt fantastisk ansiktsmimikk! Forbilde!

Tilbake i Hong Kong ble det en tur til Ocean Park med noen fra teamet.

Grethe Siren digger pandaer da, så hun var fornøyd da hun fikk se noen levende inne i parken!

Hong Kongere er glade i gullfisk! Dette er visst en av de dyrere typene. Merkelig hode.

Oss i en old fashioned Hong Kong trikk inne i parken.

Vi spiste i en restaurant der vi kunne kikke på levende pingviner i et vindu langs veggen.

På sjøløve- og delfin show.

Dim sum. Mange småretter. Gjerne ulikt kjøtt, fisk, saus. Dampet eller fritert. Mye nytt for norske ganer.Ikke alt som faller like godt i smak, men mye godt også. Tofuen har jeg litt trøbbel med. Servert med te. Også bruker man spisepinner da. 

Avslutningsmåltid med teamet igår, 31. juli. I Hong Kong.

Regina fra HK.

Kristine, og teamleder, Kerry fra HK.

Iris fra Taiwan og Joshua  fra HK.

Vi dro en tur til Victoria Harbour. 

Fantastisk utsikt over storbyen! HK har veldig mange skyskrapere. Og for meg som er dårlig på retninger og stedsans, kan det bli en utfordring. 

Ja, nå har nordmennene reist til Norge, og jeg har innlosert meg på skolen oppe i fjellsiden. Jeg ble kjørt hit av misjonæren Ole Jacob Grønvold som jobber for NMS. Han var snill og viste meg rundt. Det har ikke kommet så mange folk til skolen ennå. Tror det bare er 7 stykker her. Noen fra Burma og ei fra USA. Her i HK er det veldig varmt og klamt. Så man svetter konstant. Vegetasjonen er jungel. I stad gikk jeg en tur ned til Ikea og kjøpte meg pølser og knekkebrød. Da jeg hadde gått opp den bratte stien tilbake til skolen gjennom skogen, var jeg klissblaut! Nå vanker det dusj. Klokken er 21.58, og jeg har fullført mitt første blogginnlegg. Snart natta.